bolt
kiler
regn
sva
vertikalt
bratt
overheng
logo2
(nyheter)
25.oktober 2017 Bergens hardeste kilerute!

Det nyeste tilskuddet i rutedatabasen til Bergen Klatreklubb er intet mindre enn Bergens hardeste rute på naturlige sikringsmidler. Klubben kontaktet førstebestiger Thomas Meling for å gratulere og be ham dele sine tanker om den nye ruten "Hvalfangst Hurra!" (9-) på Vågeveggen.

 

hvalfangst hurra

Thomas sjekker ut linjen og sikringsmulighetene tidligere i år

(Foto: Aslaug Aarsæther)

Gratulerer med bestigning! Fortell litt om linjen,  graden og ikke minst opphavet til navnet på ruten?

- Linjen har stått oppført som et prosjekt i Bergensføreren i lang tid, det var sånn jeg fikk snusen i den. Første halvdelen er en åpenbar risslinje som stopper under et markant overheng litt over halvveis i veggen. Det er nesten rart at den ikke ble gått før Odd Magne fikk ryddet opp i fjor og kalte ruten for "Vågehval" (7-). Forøvrig en flott rute som virkelig kan anbefales. Den nye ruten fortsetter videre opp, gjennom overhenget og skrått oppover før den går naturlig over i naboruten “Savage” og til toppfestet på denne. Jeg begynte å jobbe litt med prosjektet før sommeren, men det skulle selvsagt gå flere måneder før brikkene falt på plass.

 

- Graden tror jeg er 9-. Først og fremst fordi den føles ut som det, og dessuten fordi hele cruxsekvensen er mer eller mindre felles med "Savage" som står i samme grad.

 

- Navnet ble "Hvalfangst Hurra!". Det er litt i tråd med hvaltemaet til Odd Magne, og så er det en liten internspøk i sjøfartsfamilien jeg kommer fra. En flott sang som kanskje Second Go har lyst til å synge på julebordet?

 

Dette blir din fjerde rute på denne graden som er gått på naturlig sikring. Beskriv litt prosessen og motivasjonen bak å jobben inn harde ruter på kiler?

- Det er ikke så stor forskjell på å jobbe inn naturlige eller boltede ruter egentlig. Det blir litt ekstra jobb med å finne ut av sikringsmulighetene, men ellers er det likt. Motivasjonen er den samme; å gå kule ruter, og det er ekstra stas med linjer som er naturlig sikret. Utfordringen på denne ruten er at man dessverre ikke får sikret på en stund etter man forlater toppen av "Vågehval", så man ender opp med en ganske god utklatring gjennom overhenget før det fins sikringer igjen. Jeg trodde først at jeg hadde funnet noen "nesten gode" plasseringer i henget, men de viste seg å ikke tåle fall. Steinkvaliteten er ikke så god akkurat i dette partiet, så de dro rett ut de gangene jeg falt på dem. Det ble noen lange fall, men faktisk ikke så ille. Med en oppegående sikrer tror jeg det skal gå helt fint å falle hvor som helst på ruten.

 

Det er relativt få personer i klubben som utvikler og går nye ruter på naturlige sikringer, og veldig få som presser gradene slik som du gjør. Hva tror du skal til for å bygge opp et miljø rundt dette?

- Det har jeg tenkt mye på i årene som har gått. Jeg vet ikke. Kanskje folk burde dra mer på tur til Bohuslän? Første gang jeg dro dit ble jeg rystet til innvollene. Der drev jo folk og klatret på de harde linjene, som om det var en helt ordinær ting å gjøre. Sånn hadde ikke jeg opplevd det i Bergen, hvor det bare fantes et lite knippe med ruter på åttertallet, som stort sett aldri ble repetert. Dette er over 10 år siden. Jeg opplever at flere er gira på kileklatring nå, men fortsatt er det lite trafikk på de hardere linjene. Jeg syns Mentorordningen til klubben virker som et veldig bra opplegg som kan skape gode miljøer for naturlig sikret klatring blandt de unge lovende.

 

PS! Du kan lese litt om Mentorordningen til Bergen Klatreklubb på denne siden her.

 

vageveggen-kopi
Den nye ruten er linjen merket som prosjekt i føreren for Vågeveggen. Merk at ruten går noe mot høyre i toppen og ender opp i ankeret til "Savage", ikke med eget toppfeste slik den er tegnet inn.
Bergen Klatreklubb
post@bergen-klatreklubb.no
bergenshallen@bergen-klatreklubb.no
Tlf:55271209 (sjelden betjent)




Husk meg:

Registrer deg