Rebolting

Rundt Bergen finnes minst 1000 boreboltsikrede ruter. Mange av klatrefeltene er utviklet på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. De fleste rutene er utstyrt med 10mm ekspansjonsbolter. I utgangspunktet har slike bolter en bruddstyrke som er 3 til 4 ganger større en maksimal belastning ved et fall.
Over tid vil imidlertid bruddstyrken til ekspansjonsbolter bli noe redusert. Dette skyldes primært korrosjon/rust og mekanisk slitasje. Hvor raskt styrken reduseres avhenger blant annet av klima, saltinnhold i luften, steinkvalitet, vannsig, belastning fra klatrere, stålkvalitet på bolter og henger og av kombinasjonen på stålkvalitet i bolt, henger og mutter. Det er gjennomført noen enkle tester på styrken til de eldste ekspansjonsboltene av dårligst kvalitet. Testene viste at kvaliteten på disse boltene er svært bra, styrken er lite redusert i forhold til når bolten var ny. Det er altså ingen grunn til å være hysterisk, dette gjelder selv om det er litt overflaterust eller en brunlig farge på bolt, mutter eller henger.
Likevel har Bergen Klatreklubb siden 2002 systematisk reboltet mange av de mest populære rutene. En komplett oppdatert liste over ruter som er reboltet så langt finner du her. Reboltingsprosjektet er startet fordi klubben vil komme aldringsprosesen i forkant. Ruter som reboltes blir konsekvent utstyrt med limbolter fordi denne typen bolter har svært lang levetid og er vedlikeholdsfrie. Rebolting er arbeidskrevende og kostbart, derfor oppfordrer BKK alle som klatrer utendørs i Bergen til å melde seg inn i klubben for å støtte reboltingsprosjektet.

Så langt har hovedsaklig populære ruter på Hjallaveggen, Bymuren og Furunkulose blitt prioritert. Møtteveggen og Neseveggen ble reboltet i 2007. En del ruter på Helleneset ble reboltet i 2008, mens hele Bikkjeveggen er blitt reboltet i 2009. Så langt i 2010 er Propagandaveggen blitt reboltet og arbeidet er startet på Syltøy.På listen over felt som vil bli prioritert fremover er enkelte ruter på Syltøy, gjenværende ruter på Hjallaveggen samt hele Krokeide og enkeltruter i Loddefjord. Også Blåbærveggen, de få bolterutene på Liafjell, samt resten av Helleneset med mer kommer til å bli reboltet. Rutene som er med i Klatrefører for bolteruten i Bergen (2004 utgaven) er etter i utgangspunktet trygge. Feltene med dårligst bolter er listet i rammen til høyre. BKK har ikke oversikt over kvaliteten på boltene som er plassert på Askøy (med unntak av Rævuri), Osterøy og andre felt som ikke er beskrevet i Klatrefører for Bergen eller som PDF fører på denne nettsiden. Når det er sagt er det en grunnleggende sikkerhetsregel at man kontinuerlig vurderer kvaliteten på utstyret man bruker. Man bør med andre ord være kritisk til de boltene man bruker. Noen enkle tommelfingerregler:

• Sjekk at hengeren ikke er løs. Det er ikke unormalt at hengere løsner. Ha gjerne med deg en 17mm fastnøkkel slik at du kan stramme hengere.
• Sjekk at hengeren ikke er bøyd slik at karabineren blir liggende uheldig mot fjellet.
• Se etter alvorlige rustangrep. Litt overflaterust er ikke farlig.
• Årstallet for når ruten ble gått første gang er som hovedregel en god indikasjon på hvor gamle boltene er.

All klatring, også bolteklatring, er en risikoaktivitet og dette er ikke ment som en komplett liste over alt som kan gå galt. For eksempel har et fåtall bolteruter passasjer hvor et førstemannfall kan føre til personsskade, mens mens andre har dårlige ankere med eksempelvis kun en bolt med en enkel karabin. Mange ruter er boltet slik at et fall i starten av ruten vil innebærer at man går i bakken. Klatring utendørs skjer på eget ansvar. Dersom du kommer over forhold som du mener bør utbedres er det fint om du sender en e-post til BKK
:: klatreforer@bergen-klatreklubb.no